lørdag 29. juli 2017

Nå er uken snart slutt, og vi har kost oss masse i Bulgaria!
Ungene har fått badet masse og vi voksne har slappet av ☀️ Sanna har vist en annen side av seg her som vi ikke har sett før. Hun har strålt fra morgen til kveld, og vi ser at varmen virkelig hjelper henne❤️ Hun har badet hver eneste dag, flere ganger om dagen🌊
Første dagen var hun så overlykkelig i bassenget at hun skrek ut, hørtes mer ut som en sel i vannet, men hun strålte ☺️ vi har hatt en dag med regn, ellers godt over 30, så vi har nærmest bodd under parasollen. Dagen det regnet dro vi på shoppingtur i en liten lokal buss, det var trangt og varmt 💦




Byen Varna var spesiell. Det var store kontraster mellom fattig og rik. Og det var veldig mange mennesker, både turister og lokale.
Vi fant ut at vi skulle ta taxi hjem da det ville være lettere en den lille trange varme lokal bussen. ehh vel det var  jo ikke så lett som vi trudde! vi kjente vel på at dette ikke var stedet å gå med barn og ei gravid ei på tur i gatene vi forvillet oss rundt i. Vi merket at det var noe feil med turister der, etter blikkene vi fikk der vi gikk på et fortau som hadde rast fra hverandre og hjulet på vognen datt av midt i gata.
Men igjen veldig interessant å se den siden av byen også
Fattigdomsgrensen her er på ca 860kr i mnd, som blir rundt 10300kr i året, og til sammenligning er den norske på rett under 200000kr i året... enda ser vi mange dyre biler i Varna,  og på kjøpesenteret kan vi se at leker som fx lego koster akkurat det samme som hjemme. 1000kr for den båten morten ønsket seg;)



Nå skal den siste dagen nytes ved bassenget som vanlig så kidsa kan leke villt, Oda har fått kjørt vannscooter med pappa som var veldig gøy for små og store!

Ellers blir det godt å komme hjem til egen seng og rutiner selvom det var veldig digg å legge fra seg alt hjemme og bare reise med gode venner!







                   Ha en fin dag alle sammen!

lørdag 22. juli 2017

Spontankonsert!!!! 🌺


Da sitter jeg og min søster å koser oss i Stavern. Jeg har aldri vært her før, men det er absolutt verdt ett besøk🌊🌞 Et nydelig sted og været viser seg fra sin beste side👌🏻

Min søster tok en sjanse og kjøpte  konsertbilletter til sin mann i bursdagsgave, men han er jo i Lofoten på rorbua, og blir nok der resten av sommerferien! Det er håpløst å få han derifra, så da fikk jeg den, og dermed dro vi likeså til med hotellovernatting på Farris bad i samme slengen! Nå sitter vi i solen og koser oss med er glass/kopp vin med nydelig musikk til🎶





Været er supert og båtene putrer forbi!Er ikke mye som slår sommernorge på sånne dager!
Gleder meg til god musikk mens solen går ned før vi tusler tilbake til hotellet!🌅 I morgen blir det nydelig hotellfrokost som avsluttes med SPA! Livet er herlig!












God sommer🌞❤️



fredag 21. juli 2017

Innsamling til Sanna på klokkeriet.

I dag fikk jeg en hyggelig melding på morgenen fra Wali, en hyggelig kar, og ett ivrig medlem på klokkesiden vår klokkeriet. Han er i førstegangstjenesten. Han hadde lagt ut en auksjon, der 35% av summen skulle gå til Sanna sin innsamling.

Dette var altså en klokke som kan koste fra ca 3000 kr ny fra butikk.
Nå kl 22 overførte de 3000kr!! Til Sanna. For en giverglede!
Det ble flere en Wali som vippset til sanna i dag takket være Wali og den flotte auksjonen.

Kommentarfeltet var fylt med gode ord, og vi er utrolig takknemlige!
Tusen takk Wali og gutta fra leiren, og ikke minst dere på klokkeriet som bidrar til Sanna sin crowdfunding sak på Bidra.no

Blir helt rørt over at folk som tjener 4500 kr i tjeneste for Norge, vil gi 500kr av de hardt oppsparte pengene, helt sinnsykt :)

Takk til alle, men i dag en ekstra stor takk til Wali Khoram, Simon Lahore Weibel, Charlotte Langnes Gundersen, Kristian Rudi, Gunnar Westby-Aspeli og Mikael Baard Hansson  ☺️

På Fnd.uz/sanna rundet vi 360000kr i dag takket være dere:)

Mvh Morten

torsdag 20. juli 2017

Friuke 1!



Vel det jeg håpet på, å ligge rett ut med beina høyt,  er fortsatt en drøm!
Morten har som sagt jobbet denne uken mens jeg har vært hjemme med kidsa. Oda er jo en drøm og er jo så heldig som har bestevennen som nabo! Sanna derimot som er vant med full aktivitet frem til vi henter i barnehagen har hatt energi i 100!




Herlig det altså men stor respekt for dere som jobber i barnehagen for min energi og fantasi til nye leker sliter litt denne torsdagskvelden! Så nå er beina høyt oppe og nyter en terrasse date med Morten :) men hver dag denne uken fra Sanna våkner er det full rulle, morgen kaffe finnes ikke lenger og frokosten, ja det blir jo restene til Sanna for når hun er ferdig da er alle ferdig! Vi reiser jo snart på ferie til varmere strøk, dermed gjorde jeg et innkjøp av et bæresjal da alle snakker så godt om det og tanken på at Sanna er mindre glad i vogn.






 Trent denne uken på vognturer med Sanna og Oda på sparkesykkel og det har gått som en drøm. Så i dag tok jeg sjansen på en litt lengre tur som inkluderte is. Litt før 09.00 var alle klare, tok med sjalet tilfellet og gikk helt strålende frem til butikken der vi handlet is. Hunden sto utenfor og gnager over båndet, får ropt til Oda at hun må løpe ut til mumfie. Oda hadde så klart hendene fulle med is der hun løpte ut og mannen i butikken etter. Alt gikk fint og alle lykkelige der vi gikk hjemover. Tok en snarvei der bakkene er så det skulle bli litt trening i dette. Da gikk Sanna lei, opp i sjalet og Oda så sin sjanse til å presse seg i vognen og sparkesykkel over vognen. Ja der gikk vi på morgenkvisten, trening ble det da det ble litt ekstra med på hjemveien. Kom endelig hjem etter par timer gjennomvåt! Så ble det neste økt at Oda måtte en tur på metro og handle en spesiell tyggis på lekebutikken til hun skulle på hyttetur med venninnen sin. Endelig hjemme og Sanna skulle sove, det ble en times tid med underholdning fra hennes side.



 Men ble endelig en time for meg selv som gikk til rydding,etter det skulle Sanna til lunge lege med bare gode nyheter 😊 så nå har frøkna sovnet , Oda er på hytte tur og, vi nyter vår lille date på terrassen med et glass vin,nystekt baguett og aioli ✌️

torsdag 13. juli 2017

Fellesferie og onkel som barnevakt!

Ja da sitter jeg på jobb og lengter etter ferien som starter neste uke! Imens så må familien tre til som barnevakt, SFO er stengt mens Sanna koser seg i barnehagen ut denne uken, skal Oda være med sin onkel 😉 Ikke noe som er bedre enn å være singel og passe på barn! Det får frem den omsorgsfulle siden, men også den barnslige siden! Kanskje lettere å komme i kontakt med andre 😉 før fikk han være barnevakt på hunden, og det funket det, så da burde dette også være en hjelper til en sommerflørt? 😂 

Oda digger å være med onkel, han er visst så ung og morsom! Prøvde å fortelle at jeg var yngre enn onkel,  men det stemte visst  ikke siden jeg har barn! Da er man visst gammel 😄

Men det er kult med onkel som spiller i band som trommis i bandet Screams of Scarlet og Once Awake som da betyr at med onkel er det lov å bråke og lære instrumenter som bråker som vi ikke ønsker i hus 😉
Energien kan slippes ut i stemmeleie uten å skade våres hørsel da onkel kan ta seg av den biten!  

Ellers gleder jeg meg sykt til ferie! Skal ligge rett ut med beina høyt og slappe av(er lov å late som) blir vel heller en super hektisk uke med mye kos da jeg starter ferien alene med kidsa mens Morten jobber, men SÅ reiser vi på ferie sammen med et vennepar 😃 

Ha en super dag alle sammen 😊

mandag 10. juli 2017

Sommer og varme er bra


God dag kjære følgere. 

Dere ser nå et innlegg i vår blogg om oss i familien Paulsen, som forteller litt om veien til SDR operasjon for vår yngste datter med CP.



Når vi friske og oppegående klager over litt stølhet etter trening, da syns jeg vi heller burde være glad for muligheten.
Vi kan gjøre nesten hva vi vil, ta en sykkeltur, løpe, klatre, stå på asfalten og hoppe opp og ned... det vi vil det kan vi, og vi tar det for gitt.

Vår kjære Sanna klarer ikke gjøre det samme som andre barn, men enda har hun den stølheten, og gjerne værre, mange ganger i døgnet,  og gjerne over lengre tid.
Det er så smertefullt at hun våkner mitt på natten av det, rett fra "rem" søvn til primal-brøl på 115dB. (Ikke målt;) men føles slik på 2 mtr avstand kl 01:34 om natten)


Sanna har ikke muligheten til å gjøre det hun vil, som snart en 2,5 år gammel jente ville gjort i hverdagen, hoppe litt , snuble, sparke en ball, trille vogn osv. Hun kommer seg enda ikke opp selv, og må ha betydelig støtte og backup rundt seg hvis hun skal bevege seg litt.

Vi vet jo lite om framtiden og hvordan dette er om ett år, eller to.
Men en ting er sikkert, at når vi får sanna gjennom en SDR operasjon, jo før jo bedre, så vil livkvaliteten hennes øke betraktelig.
Kanskje vil hun klare å trene mer på de viktige tingene. Og det vil med tiden gjøre at hun kan reise seg, å stå, kanskje gå...  men viktigst av alt: MINDRE smerte.



Nå i sommer har vi sett mye bra fra vår lille fighter, på besøk hos tante og onkel nyllig, da fikk hu ett  herlig bad med tante i boblebad på 37 grader, og vi har med hånden på hjertet aldri sett jenta vår så avslappet som hun var da, og så lenge, sikkert en time lå hun euforisk og latet seg i varmen. ❤️



Ellers har vi prøvd oss på camping med foreldrene mine, kjempe koselig. Vi tok med oss Oda, ei venninne , sanna og mumfie på tur, telt og bobil. Alle ungene og mumfie syns dette var stas, og helgen ble en success. (Vi savnet Trulte da, men hu fikk barnevakt hjemme pga plassmangel og løpetid;)



Med andre ord det går bedre og bedre, vi får til mer sammen som familie, vi kommer oss ut i verden, og det er digg når en ser hvordan barna setter pris på dette. Mye morro med Oda og Sanna når de sitter sammen, lillesøster får mye hjelp og kjærlighet av henne.

Gledet meg til de våknet i dag tidlig :) herlig gjeng

link til vår crowdfunding på bidra.no =
 fnd.uz/sanna

Vi snakkes , Mvh Morten

tirsdag 4. juli 2017

Pappa blogger igjen ...


Nå er det sommer og vi har gamlingene på besøk, herlig.
De ser forskjellene fra sist besøk bedre en oss, da de ser ungene så sjelden, blir det ofte WOW effekten når de kommer over fjellet. Enten Sanna har lært seg å sitte litt mer eller klemmer ut noen nye lyder siden sist,  om Oda har mistet noen tenner, og lært seg engelske pop tekster (som vi hører fra rommet når hu og venninnene leker med "autotune" mikrofonen😂😂  )



Når vi drar på utflukt , besøk, på senteret, til byen o.l. Da er det ofte litt med en klump i magen, da vi vet hvor fort det blir en stressende situasjon , fx om sanna slår seg vrang, får smerter og skriker for full hals, eller andre utfordringer som ofte gjør at en tenker "dette hadde vært enklere å løse om vi bare var hjemme" ... dette er på vei bort det nå, og i helgen som var nå, hadde vi flere flotte turer der ungene storkoste seg.



Lørdag, hele gjengen på tur til sentrum og Hovedøya, det var superkjekt. Tog, tur i byen, båt og flott natur :) Sanna viste klart at hun trivdes, og det gjør jo et en tenker at  dette må vi gjøre oftere.
Noen merkelige situasjoner blir det jo, spesielt når en liten gutt på båten sier til moren sin, se babyen ( i armen mine) og moren svarer tilbake , det er er ingen baby min venn. Det der er ei stor jente. Så lang om sanna er blitt, så forstår jeg hva den moren så.
Det gjør litt med en, for det er jo etterhvert en jente som nærmer seg 2,5 år, som ikke kan gå, krabbe,  eller snakke... Enda... men kanskje snart? ;)



Tenker ikke mer på det , det er jo andre ting som opptar min hverdag.
Det er framgangen jeg fokuserer på, hvordan hun kan stabilisere seg bedre nå, retter seg opp, svarer ja og nei (omtrent) og ikke minst hvordan den lille jenta ler seg skakk når Oda tuller med henne.
Det er blitt noen flotte bånd mellom søsknene , og utviklingen jeg ser er helt utrolig givende.


Fy søren hvor takknemlig vi er for den gjengen som gjør utviklingen til Sanna så bra som den kan bli, fysioterapi gjengen i Lørenskog , PP-tjenesten, sykehusets innsats, og ikke minst hverdagshelten Vivie. Dere er Gode!

For dere som følger innsamlingen vår mot opperasjon for sanna, så er vi på Fnd.uz/sanna nå oppe i 344450kr som er helt vanvittig. Vi har ikke nok enda, men hvor sykt langt vi har kommet på så kort tid er helt sinnsykt. Kanskje petter stordalen eller en annen staselig kar vil hjelpe oss å nå målet?  Det hadde blitt vilt. Om han er vennen din, vær snill og gi han en vennlig dult i siden og be han ringe meg.

Mvh Morten. pappa til Sanna 2 1/2 år som har CP og trenger en SDR operasjon.