Pappa blogger igjen ...

Nå er det sommer og vi har gamlingene på besøk, herlig.
De ser forskjellene fra sist besøk bedre en oss, da de ser ungene så sjelden, blir det ofte WOW effekten når de kommer over fjellet. Enten Sanna har lært seg å sitte litt mer eller klemmer ut noen nye lyder siden sist,  om Oda har mistet noen tenner, og lært seg engelske pop tekster (som vi hører fra rommet når hu og venninnene leker med "autotune" mikrofonen😂😂  )

Når vi drar på utflukt , besøk, på senteret, til byen o.l. Da er det ofte litt med en klump i magen, da vi vet hvor fort det blir en stressende situasjon , fx om sanna slår seg vrang, får smerter og skriker for full hals, eller andre utfordringer som ofte gjør at en tenker "dette hadde vært enklere å løse om vi bare var hjemme" ... dette er på vei bort det nå, og i helgen som var nå, hadde vi flere flotte turer der ungene storkoste seg.

Lørdag, hele gjengen på tur til sentrum og Hovedøya, det var superkjekt. Tog, tur i byen, båt og flott natur :) Sanna viste klart at hun trivdes, og det gjør jo et en tenker at  dette må vi gjøre oftere.
Noen merkelige situasjoner blir det jo, spesielt når en liten gutt på båten sier til moren sin, se babyen ( i armen mine) og moren svarer tilbake , det er er ingen baby min venn. Det der er ei stor jente. Så lang om sanna er blitt, så forstår jeg hva den moren så.
Det gjør litt med en, for det er jo etterhvert en jente som nærmer seg 2,5 år, som ikke kan gå, krabbe,  eller snakke... Enda... men kanskje snart? ;)

Tenker ikke mer på det , det er jo andre ting som opptar min hverdag.
Det er framgangen jeg fokuserer på, hvordan hun kan stabilisere seg bedre nå, retter seg opp, svarer ja og nei (omtrent) og ikke minst hvordan den lille jenta ler seg skakk når Oda tuller med henne.
Det er blitt noen flotte bånd mellom søsknene , og utviklingen jeg ser er helt utrolig givende.


Fy søren hvor takknemlig vi er for den gjengen som gjør utviklingen til Sanna så bra som den kan bli, fysioterapi gjengen i Lørenskog , PP-tjenesten, sykehusets innsats, og ikke minst hverdagshelten Vivie. Dere er Gode!

For dere som følger innsamlingen vår mot opperasjon for sanna, så er vi på Fnd.uz/sanna nå oppe i 344450kr som er helt vanvittig. Vi har ikke nok enda, men hvor sykt langt vi har kommet på så kort tid er helt sinnsykt. Kanskje petter stordalen eller en annen staselig kar vil hjelpe oss å nå målet?  Det hadde blitt vilt. Om han er vennen din, vær snill og gi han en vennlig dult i siden og be han ringe meg.

Mvh Morten. pappa til Sanna 2 1/2 år som har CP og trenger en SDR operasjon.