Hun vil så gjerne være veslevoksen, og mener at hun kan det meste om alt! Syns ikke det er lenge siden hun tok sine første skritt eller sa sine første ord!
Hun har litt ei så stor og flott jente med masse omsorg i seg, jeg er så stolt av deg💕💕
Men hun vekker også en uro...nye kapitler starter jo større hun blir! Jeg vil så gjerne holde henne liten, og nyte barndommen hennes der hun kan leke og ha det gøy.
Vil ikke at bekymringer skal være en del av hverdagen hennes, men den tiden får komme når den kommer.
Fra hennes side har den allerede startet, der det kan være diskusjoner med venninner og komme på lure ideer sammen som ikke er så lure. Men de diskusjonene dere har går jo fort over . Barn er flinke slik, glemmer fort hvorfor de egentlig kranglet og leker videre.
Men det du ikke vet Oda jenta mi, du gir mamman din masse bekymringer :) og værre kommer det til å bli, du vil vokse og bli større, du vil også så gjerne gjøre ting selv. Noe må jeg la deg få lov å teste ut selv om jeg helst vil holde deg igjen! Men det er jo utviklingen sin gang.
Du har sterke meninger og er ikke redd for å si dem! I mine øyne er du fortsatt liten, men de gangene du og jeg har en diskusjon om noe du syns er urettferdig kommer du alltid med fine svar tilbake.
Jeg må le litt inni meg da du himler med øya fordi du syns jeg er teit eller når du faktisk svarer meg med noe jeg selv har sagt til deg. Som da jeg ba deg gå opp på rommet og tenke over oppførselen din snudde du pent mot meg og sa; det kan jeg, men da kan du også tenke over din oppførsel!
Vi kommer til å ha mange slike runder, kjære jenta mi! Men du skal vite at jeg er så uenderlig stolt over deg, du er ei fantastisk jente med en stor omsorg for de rundt deg!
Og jeg håper du vet at de gangene mamma er streng så er det for å beskytte deg og veilede deg så godt jeg kan.
Mamma og pappa vil alltid være her for deg og vil alltid gjøre alt vi kan i vår makt for å beskytte deg om du liker det eller ikke.
Pappa sin store frykt er den dagen du kommer hjem med kjæreste, dere er fortsatt enige i at kjærester ikke er et tema, men det vil nok endre seg.
7 år er stort for deg, du går jo på skolen og så klart du syns du har blitt kjempe stor, men for mamma og pappa er du fortsatt liten ;)
Du og Sanna vil nok gi oss mange ekstra bekymringsrynker, dere er unike for mamma og pappa💕
Jeg er så glad for at Sanna har ei storesøster som deg, du er der for henne og motiverer henne under trening.
Sanna ser så opp til deg og stråler når du kommer hjem! Du klager ikke når Sanna har hatt våkenetter, og grinet så mye at du også har våknet flere ganger.
Når hun har vondt og mye spasmer koser du med henne eller gjør deg til foran henne så hun glemmer det litt og ler istedenfor.
Med deg i livet til Sanna vet jeg at Sanna vil ha en bestevenn, en som alltid vil se til henne når det er hennes tur til å utforske verden og mener hun er ei stor jente.
Du vil inkludere henne og passe på at hun ikke holdes utenfor uten at du tenker over det, for det gjør du allerede nå når du har besøk av venninner.
Du har varmet hjertet til mamma mange ganger, mamma var så redd for hvordan ting ville bli for deg når vi fikk vite diagnosen til Sanna. Tenkte så mange ganger på hva vi hadde gjort mot deg,dette skulle ikke gå utover deg! Du skulle jo bare få ei lillesøster som du gledet deg så masse til.
Det var en periode du syns det var urettferdig! Sanna krevde mye og endret hverdagen din, men nå som hun har blitt mer stabil har dere fått et nært forhold. Du spurte meg engang om vi kunne selge Sanna, men nå spør du heller om vi kan få en baby til😉
Du spurte oss en gang om hvorfor ikke Sanna kunne gå eller sitte helt selv slik som andre barn!
Når vi da forklarte deg at Sanna kanskje ikke ville kunne gå slik som andre barn, og kanskje måtte trenge hjelp for å kunne få til ting svarte du lett; men det gjør ingenting, da trenger Sanna bare en rullestol og jeg kan trille henne når vi leker ute.
Hjertet mitt banket ekstra for deg da, du har en enorm omsorg og finner løsninger på alt💝
Når Sanna er innlagt kommer du ikke på besøk til henne, du kommer innom og sier hei men sniker deg fort ut igjen. Spurte deg engang om det, om du syns det var skummelt men du sa raskt nei, men du ville heller leke med de andre syke barna som hadde vært der så lenge.
En mor kom bort til oss da jeg skulle reise hjem med deg, og takket så mye for at du hadde lekt med sønnen hennes. De hadde vært der i 6 mnd for behandling, og bodde langt unna! De andre barna hadde ikke lekt med han da han kunne se litt skummel ut med alle nåler og slanger på stativet, men du hadde trillet stativet for han mens han skubbet lekebilen. Du kjære Oda gjorde den dagen veldig fin for han! Du brydde deg ikke om at han så annerledes ut, du så en som lekte alene og ville være med de andre. Når vi kom hjem spurte du om du kunne få fri dagen etter for å leke med han igjen.
Du har aldri brydd deg om det fremmende, du tar alle som de er og det er en god egenskap som jeg er så stolt over at du har, du kommer til å klare deg utmerket samtidig som du kommer til å gi mamma og pappa mange nye bekymringsrynker på din vei.
Men hver rynke har med seg en historie ;)
Kjære jenta mi, du har et hjerte av gull💕
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar