Slapp Lørdag!
Deilig å ha en slapp Lørdag der vi bare kan tusle rundt hjemme uten planer for noe.
Vi prøver iallefall på det en gang iblant. Hverdagen er ofte stress for de fleste små barns familier og i helgene er det som regel planer , man skal få med seg alt og rekke alt! Vi prøver å begrense oss der slik at vi ikke alltid legger planer og heller kan ta ting på sparket. Deilig å kunne tusle lenge i pysjen og ta dagen som den kommer med en kaffe kopp :)

Jeg og Morten var en tur hos broren til Morten i går så dro vi en tur ut i Oslo. Det var godt å komme seg ut en liten tur.

Jeg ble sittende og titte på alle menneskene rundt meg når vi var ute en tur i går, det er egentlig ganske intr å se hvordan andre er. Hvorfor oppfører man seg slik man gjør eller viser en utstråling om hvordan man er. Bak alle de menneskene ligger det en historie om hvorfor alle er som man er.

Når jeg tenker tilbake på alle fasene jeg har vært i mitt liv må jeg si jeg trives best der jeg er i dag, merkelig når det er i dag jeg står i den største utfordringen jeg har vært i.

Men både jeg og Morten har endret oss mye de to siste årene, vi har lært hvor skjørt livet er, og hvor takknemlig man skal være for det man har.

I dagens samfunn har man lett for å stille høye krav til seg selv.

Vi kan fort glemme å se hvordan andre har det selv om det er en du ser daglig eller en nabo, det er så lett å glemme for alle er opptatte i dag pga full timeplan.

Der prøver jeg selv å stoppe meg selv litt, hvordan ønsker jeg at andre skal henvende seg til meg, hva ønsker jeg av andre. Jo, det samme som jeg prøver å gi til de rundt meg.

Jeg ønsker å kunne ta meg tid til til min prat elle hjelpe noen i ti min. Her om dagen møtte jeg på en dame som satt i rullestol, hun var ute og det blåste og var kaldt. På vei mot henne så jeg hun holdt på med noe, mange gikk forbi henne og når jeg holdt på å passere henne stoppet hun meg og lurte på om jeg kunne være så snill å hjelpe henne med å trekke opp jakkelåsen.

Det er jo en selvfølge at jeg kunne hjelpe henne, men det slo meg også hvor lite man setter pris på noe vi klarer å utføre. Damen var veldig hyggelig, og spøkte litt da jeg hjalp henne, men igjen slo tanken i meg, hvordan har hun det, det å av og til måtte være avhengig av andre.

Dette er kanskje noe min egen datter vil oppleve mange ganger, og jeg håper så inderlig om det skulle skje at noen vil hjelpe. Vi leser så mye i media om mobbing og utestenging og rett og slett at folk overser for å slippe det som kan være ubehagelig.

Hva om det hadde vært deg?
Alle ønsker å være selvstendig og mestre det meste.

Syns at det er så rart at mange syns det er vanskelig å spørre om hjelp, jeg selv syntes det er kjempe vanskelig.
Mest fordi jeg ikke vil byrde andre, tenker som regel at alle har nok med sitt.
Husker at i den perioden når ting var som værst her med Sanna, sier de dette bare for å lette sin egen samvittighet?

Den nærmeste vennekretsen visste hva vi sto i der vi gikk på skift med å bære sanna fordi hun ikke sov og bare skrek, dele oss med oda, Morten måtte reise på sjøen og jeg hadde ungene i 14 dager. De 14 dagene hadde jeg 9 timer avbrutt søvn og gikk ned nesten 10 kg fordi jeg ikke fikk spist pga Sanna.
Oda fikk reise på ferie siden jeg ikke fikk gått ut av huset.
Når Morten kom hjem hadde jeg betennelse i begge armene og nakkelåsninger.

Du føler deg så hjelpeløs, men det som overrasket meg var at de som sa jeg skulle si ifra var der ikke. Ei god venninne som kom etter jobb, sov over og hjalp meg så godt hun kunne. Ikke alltid det gikk å hjelpe til med Sanna men hun var der da jeg trengte en skulder!

Man trenger ikke å gjøre så mye, bare vise seg.

Så ja jeg har lært mye om meg selv de siste årene, var det jeg som var for kravstor til de rundt meg? hadde jeg for høye forventninger på de jeg trodde skulle være der?

Den tanken har jeg hatt mange ganger, men jeg gir meg det samme svaret hver gang. Nei jeg syns ikke det, for jeg selv ville gjort det.
Jeg vil at mine venner skal kjenne den tryggheten at de vet jeg kommer om de ringer eller trenger å komme en tur.

Men jeg tror det sitter dypt i oss å be om hjelp, vi jobber med det og har blitt flinkere på det.
Det var ekkelt på starten,  men alle er så hyggelige når de kommer og hjelper til.

Slik som nå når vi måtte gjøre litt inne i huset som vi ikke har hatt råd til da ting ble vanskelig økonomisk når en av oss måtte slutte å jobbe. Her kommer de og stiller opp for å hjelpe oss, og krever bare en kaffe tilbake. De har fulle timeplaner selv men allikevel kommer de :)

Håper alle får en fin lørdagskveld💕