Dagen der alt føles urettferdig! Rart noen dager føles alt så utmerket og man klarer å se positivt på det man møter, men i dag sto jeg vel opp på feil bein. Hadde et lite møte om deg i dag, var jo ikke noe spesielt, men av en eller annen grunn ble det vekt mange følelser i meg. Om det var pratet rundt hjelpemidlene vi skal bestille opp til fremtiden din vet jeg ikke. Kjente en megaklump i magen på vei til jobb, hadde mest lyst til å snu og reise hjem alene. Bare skrike. Jeg klarer bare ikke å se det for meg, klarer ikke å se for meg deg trenge hjelp hele livet ditt og alt du skal gå igjennom. Når jeg bare ser alle utfordringene din storesøster har som et frisk barn, så skal du få alt det i tillegg? Prøver å tenke realistisk når vi ser alt som skjer rundt oss i verden hvor heldige vi egentlig er. Vi er ivaretatt i et godt system,  og har de nære tett på oss. Men allikevel, hjertet mitt skriker for deg. Jeg vil så gjerne fjerne alt for deg, vil se deg ha det godt og et rikt liv med venner og utføre akkurat det du vil uten at det skal være en hindring for deg. De dagene her er pyton, det er de dagene jeg må dra på meg et smil som ikke er der og holde ut. Alt handler om å komme gjennom dagen. Men det å komme hjem til dere å få en god klem fra dere begge og høre latteren deres, det er redningen og styrken for å kjempe videre. Og ikke minst se hva dere to klarer og ditt pågangsmot i dine utfordringer blir en drivkraft ♥️