Gledestårer ❤️

I helgen fikk jeg en glad nyhet som gjorde at jeg hoppet rundt i huset alene uten å ha noen å si det til, et godt vennepar av oss fikk baby! Når pappaen kommer med de andre barna, og sier vannet har gått tenkte jeg umiddelbart på vannrøret siden de pusser opp helt til jeg forsto hva han mente😂

Jeg har fått lov til å skrive litt om dette, for alle de følelsene som jeg kjente på etter han løp  opp til fruen sin, overrasket meg veldig!

Etter å ha hoppet litt rundt her som en tulling alene siden Morten var borte, ble jeg brått bekymret for venninnen min for hun skulle jo ikke ha termin enda, men det stoppet ikke den lille som ville ut!

Jeg satt hjemme på kvelden lykkelig, men også litt redd til jeg fikk melding om at det hadde kommet ei perfekt lita tulle som var frisk  på alle måter.

Dette fikk vel frem en del følelser etter Sanna sin fødsel, jeg satt for meg selv og fikk noen tårer rundt dette, jeg var så glad og lettet!
Dagen etter forteller jeg Oda dette og hun ble jo så klart i 100 over at hennes nærmeste venner har fått ei lillesøster, men så stoppet hun og lurte på hva hun ble til denne babyen.
For i hennes tanker så er vi i familie for hun har lært seg at familie ikke bare er blod, så familie er kjærlighet sier hun! Dette er venner som vi ser på som familie❤️

Det har hun helt rett i, og hun fikk den æren av å bli "halv" søster,  noe som hun er meget fornøyd med😉 Jeg er så glad for ha å fått denne familien inn i livet vårt, man er alltid velkommen, og de er fulle av kjærlighet.
Når jeg fikk hilse på den lille tulla kjente jeg at hjertet banket i 100! Noe så nydelig,  men samtidig kjente jeg redselen slapp, det gikk bra med de begge, og tårene kom igjen.

Dette var en ny redsel som jeg ikke har kjent på tidligere, tanken på at det skulle ha skjedd dem noe under fødselen eller at det skulle bli noen komplikasjoner satt langt inne, er det slik det er å være mannen i en fødsel?  ;) Stå å vente på at alt skal være over, og vente på å høre at alt er bra, da tror jeg faktisk jeg heller vil føde, for da har du bare en tanke i hodet og det er å presse denne ungen ut😂

Men dette får jo tankene til å spinne! Jeg og Morten har jo snakket om at vi har lyst på en unge til når alt roer seg rundt Sanna og operasjonen er over! Etter at vi fikk Sanna var jeg veldig på det at nå blir det ikke flere unger, men når jeg ser den gleden Oda og Sanna gir oss ønsker vi oss en stor familie.

Jeg kjenner nå noe jeg ikke har kjent på lenge, jeg føler meg sikker på fremtiden! operasjonen til Sanna er under planlegging, og vi har satt opp en plan fremover som vi ikke har kunnet gjort de to siste årene. Familien begynner å bli samlet igjen, med mange nye utfordringer, men som jeg vet vi fint vil takle!

Og under denne reisen har vi blitt kjent med så mange familier som jeg virkelig respekterer, og vi har fått innsyn i hvordan mange andre familier har det.....Det har fascinert meg hvor sterke barn virkelig er, og dette får meg til å tenke over hvor fort vi egentlig klager over ting! Når Oda kommer med en så fantastisk setning, viser det at noen ganger  kommer de med mer kloke ord enn hva vi voksne kan si! Et lite barn er født,, og hun  er omringet av mennesker som vil henne vel, blodsbånd eller ikke🌺

Velkommen til verden lille venn❤️