Se og Hør i morgen !

Sanna har hatt en veldig god dag i dag :) Oda overnatten hos bestevennen sin til i dag og vi skulle komme etter i dag for å feire fastelaven.
Sanna sto opp til strålende humør og vært i hundre, det er så gøy når hun har de dagene!
Men samtidig er det de dagene hun krever veldig mye, hun møter motstander og fustrasjonen kommer. Hun vil opp og gå, men trenger hjelp men vil helst klare alt alene og blir sint.

Men det er gode egenskaper, og de vil hun ha nytte av til operasjonen !
Mens Sanna tok seg en powernap bakte jeg boller til vi skulle tusle bort.
Men det var jo det fine været og solen varmet, fristelsen ble for stor så vi prøvde oss en liten tur ut med Sanna i dag!

Hennes første dag ute i snøen og i akebrett !
Hun strålte når vi kom ut, og tror hun koste seg masse. Vi gikk ned til vannet der vi bor, der var Oda og resten av nabolaget.
Vi er heldige slik at vi har et sosialt nabolag, der sto de på skøyter, grillet og spilte musikk.
Hundene fikk løpt litt fra seg . Var deilig å komme seg ut og kjenne solen litt.

Vi turte ikke å bli for lenge ute, men det var godt den lille stunden det varte.

Vi dro til de Oda sov hos etterpå, og koste oss med boller og muffins, ungene var helt ferdige og lå rett ut.

I morgen begynner Oda på skolen igjen etter vinterferien, så det ble en tidlig kveld i dag så nå sover de godt begge to.

Håper det fortsetter slik utover natten også :) Kjenner nervene kommer litt for morgendagen, da får vi besøk av Se og Hør !!
Det er så villt at så mange er intr i saken til Sanna, men kjenner på det. Er vanskelig å snakke med mennesker man ikke kjenner om det mest sårbare som har skjedd en, og utfordringene vi har stått i .
Er jo vanskelig å snakke om det med de nærmeste, sådet blir en følelsemessig dag i morgen.

Når andre har spurt har vi klart å snakke helt vanlig om det, og setter på oss en maske, men tankene vi har og hvor slitne vi er blir hos oss og de aller nærmeste. 






Rart at man tar på seg en maske om at ting går bra, og ja det er tøft, men man klarer ikke å slappe av og vise følelsene rundt det.

Også er det noe i det at vi tørr ikke å kjenne på alt, vi må være sterke sammen for at vi skal stå sammen. Vi skal klare å være der for begge barna , de skal ikke oppleve at mamma og pappa er utslitte eller ikke orker å være med på ting.

Vi holder på tanken om at dette her er bare for en periode så vil det bli lettere. Selvfølgelig vil det vil alltid være noen utfordringer, men på andre måter.




Sanna blir jo bare bedre og bedre, og med operasjonen vil hun få helt andre muligheter enn det hun har i dag. Hun vil få en mestringsfølelse, og bli mer selvstendig. Nå får vi ta ting som det kommer :)

Håper alle har hatt en strålende dag :)