Pappablogg mk2

Da er jeg igjen sluppet løs på tastaturet,
Dette er litt rart for meg, å skrive noe som hundrevis får se, mange jeg ikke kjenner vil lese og kanskje forstå litt hvordan jeg har det i sammenheng med vår situasjon.

Jeg tenker fortelle litt om hvordan dagene til Sanna går nå, og hvordan den lille jenten har begynt å henge med resten av kidsa i gaten;)

Nå er vi i varmere tid, og Sanna blir mykere og har det mer behagelig, og faktisk kan være ute litt uten å bli syk etter bare kort tid..

Tar oss flere lufteturer i området, og Sanna sitter godt i sykkelen sin, eller den nye vognen fra hjelpemiddelsentralen, som for øvrig ser helt normal ut, hurra, et hjelpemiddel som ikke ser ut som et  hjelpemiddel;)

Endelig kan man dra sammen på ting , og nå på mandag som var, prøvde vi noe i vår verden extremt:
Vi dro , Oda, en venninne av henne og Sanna + meg på Vippa, en ny "mathall" på vippetangen i Oslo.

Det er extremt for Sanna da det er folksomt, mye lyder, musikk, spennende mat (som hun kan kaste på bakken og le av), og ikke minst nytt miljø som Sanna ikke er kjent med.
Tidligere kunne vi ikke gjøre slikt uten hørselvern (til oss) og smokk+ diverse bestikkelser, og gjerne måtte dra hjem igjen rett etter vi kom. (Les hørsel vern til oss., Sanna var litt høylydt før)

Men nå på mandag var det helt topp, Sanna klappet til musikken, Oda og venninnen danser og koser seg, Så fant vi en plass og satt oss ned i mathallen med wrapped pulled duck, som ungene digget;)

Alt dette med smokk gjemt unna, og god stemning. Ungene prater med Sanna og det blir lange samtaler, selv om det ikke er så godt å forstå hva sanna egentlig sier enda.

Denne turen hadde vi skinner på bena til Sanna, så vi måtte jo prøve å gå litt på kaien, og det var stas , 100 vis av tilskuere, men de fleste opptatt med en pils i solen eller kanskje ett måltid fra Vippa, uansett, ser du at Sanna blir glad av å bevege seg oppreist. Og speeeeesielt når folk ser på;)
Dette er jo "spasering", støttet opp av en krokrygg på 34 år som later som om dette er helt normalt. Noen ser på og syns det er noe rart med oss, men de fleste skjønner at det er bare en unge som har lyst å bevege seg litt.

Nå gleder jeg meg til neste utflukt, noe vi egentlig har uroet oss litt til tidligere.

Storesøster Oda ELSKER at vi kan komme oss mer rundt, og er så stolt av lillesøsteren sin,
Hvis hun var sterk nok, hadde hun nok bært Sanna over alt.

Innsamlingen til Sanna sin operasjon tutler og går, og er nesten oppe i 340000kr, noe som er helt utrolig , da alt dette er takket være dere. Tusen takk så langt. 🙌


Takk for oppmerksomheten, Morten logger av;)